Helge Johnsen

Historien om Vitalas fortsetter. Ikke for meg, men for en rekke andre kunder som føler seg lurt av firmaet som tilbyr helsekost rett i postkassa. Det er det norske nettstedet Klikk.no som i en artikkel har skrevet om Vitalas tvilsomme markedsføringstriks.

I artikkelen står det også en del tips fra Forbrukerombudet på hva man skal gjøre når man får en ubestilt pakke fra Vitalas eller regning eller inkassoadvarsel fra Vitalas.

I forkant av artikkelen ble jeg kontaktet av en journalist ang. historien om Vitalas og meg. Siden jeg etter å ha skrevet mitt blogginnlegg ikke har hørt noe fra Vitalas så anser jeg som saken ferdig. Derfor ønsket jeg ikke å uttale meg noe videre utover hva jeg har skrevet om Vitalas.

Men det er ingen tvil om at jeg ikke er alene om å møte både dårlig kundebehandling og fått følelsen av å forsøkt/bli lurt av Vitalas, i følge artikkelen til Klikk.no. Jeg har søkt etter Vitalas på Google og fått det samme resultatet som Klikk.no har fått. Mange treff på blogger og forumer som beskriver Vitalas i dårlig lys.

I dag er det 1. mars 2010. Den første vårdagen i de tre vårmånedene. Selv om sola skinte på taket til Vikingskipet på Hamar i dag så er det lite som minner om vår enda.

Bildet er tatt med mobiltelefonen min på vei hjem fra jobb. Klikk på bildet for å se flere bilder i min mobilblogg.

Jeg er en Buzzador. Ja, det er på tide med litt reklame, og biter du på så kommer det meg til gode. Mer ærlig kan man ikke bli.

Først vil jeg kort forklare hva en Buzzador er for noe. Buzzador er et firma som gir meg gratis vareprøver mot at jeg forteller mine venner, familie og kollegaer hva jeg synes om produktet. Jeg kan være dønn ærlig og si hva jeg ønsker om produktet. Og hvis det er dårlig, ja så sier jeg det.

Produktet jeg har fått til test er mitt til odel og eie. Jeg har fått alt ifra brus til barbermaskin (som hadde en butikkpris på 1500,-). Brusen ble raskt drukket opp, mens barbermaskinen har jeg den dag i dag.

Det koster ingenting å være medlem av Buzzador. Man får heller ikke betalt annet enn at man får beholde produktet man tester.

Når jeg har «buzzet» (fortalt andre) om produktet så rapporterer jeg til Buzzador om mine erfaringer og hvor mange jeg har fortalt det til. Da får jeg poeng av Buzzador.

Buzzador bestemmer selv hvem som skal få lov til å prøve et produkt ved å sende en invitasjon. Jo høyere poengsum man har, jo større sjangs er det for at man blir spurt om man vil være med på å prøve noe nytt.

Jeg får 200 poeng for at du melder deg inn ved å bruke denne adressen: https://www.buzzador.com/buzzador/index.php?file=u-regstep1&lang=NO&refstr=Cinnamontaste Så hvis du har lyst til å bli en Buzzador slik som meg så gjør meg en tjeneste og klikk på lenken over.

De to sise årene har SF Norge kaset over 650 000 DVD-filmer rett i søpla. SF Norge som er landets største selger av kjøpe- og leiefilm har dumpet DVD-filmene for å holde prisene oppe. I følge fagbladet Release så er dette gjengs med andre aktører i kjøpe- og leiefim industrien.

DVD-filmene brennes for å unngå at de må selges til 10 til 15 kroner i butikken sier avdelingsleder for kjøpefilm i SF Norge Svein Risberg.

Release skriver:

- Vi ser heller varene på Grønmo fremfor et eller annet varelager, sier avdelingsleder for kjøpefilm i SF Norge, Svein Risberg.

- Vi kunne fått noen millioner for dette, men det ville stått og tatt plass i forretningene som gjør at vi ikke kan selge gode titler som Istid, Den siste gudfaren eller Teletubbies.

Det de sier er at de heller kaster filmer i søppla og ønsker ikke at vi forbrukere skal kunne kjøpe billige filmer. Likevel så lurer bransjen på hvorfor det er piratkopiering?

Kilde: Klar Tale, E24 og Release

I de to siste dagene har det gått varmt på Twitter i diskusjonene rundt #bloggplakaten. Og jeg ble dratt med i diskusjonen ved et uhell. Jeg vil med en gang legge til at jeg ikke er en del av diskusjonen som påpeker hensikten med bloggplakaten eller andre ting som folk skriver om bloggplakaten og/eller menneskene bak den.

Først så føler jeg å forklare hva bloggplakaten er. Det er et sett med retningslinjer for bloggere, blogglesere og annonsører i bloggnorge for hvordan man skal holde seg til kommersielle budskap og blogging generelt. Skrevet av Thomas Moen og Rafiq Charania.

I første versjon av bloggplakaten står det en rekke punkter som bloggere, blogglesere og annonsører skal eller må følge.

Jeg likte ikke idéen om at noen fremmede prøver å trykke noen «regler» nedover hodet på meg som blogger ved å skrive hva jeg må og skal gjøre. At noen andre skal formane og diktere hvordan min blogg skal være og hvordan jeg skal skrive og oppføre meg i min egen blogg.

Det er her mitt lille uhell kommer inn i bildet da jeg kommenterte at jeg ikke likte at bloggplakaten inneholder ord som; «må» og «skal». Og at jeg synes disse ble sett på som et sett med regler andre mener jeg må følge.

Når det er sagt, så synes jeg det er fint med et sett retningslinjer som vekker de etiske tankene til bloggere, blogglesere og annonsører før de publiserer noe på internett. Jeg er bare ikke enig i all ordlyd i bloggplakaten slik den fremstår i første versjon.

Jeg mener uavhengig av bloggplakaten eller andre retningslinjer man bør følge en tommelfingerregel: Ikke skriv noe du ikke kan stå for eller svare for. Da klarer jeg meg fint uten bloggplakaten. Det samme gjelder forsåvidt bilder; ikke legg ut bilder som du ikke ønsker andre skal kunne se om mange år.

Det har nå etter at diskusjonen jeg var med i kommet en revidert utgave av bloggplakaten hvor ordlyden er noe anderledes. I motsetning til en rekke andre i twitterverden så tror jeg bloggplakaten kan formes til å bli en god retningslinje for mange bloggere, spesielt førstegangsbloggere og unge bloggere. Thomas og Rafiq skal også ha kudos for at de har hørt på hva andre synes og endret på bloggplakaten.

Til syvende og siste ønsker jeg Thomas og Rafiq lykke til med bloggplakaten. Jeg håper det kan være en levende plakat som endrer seg med tiden ettersom bloggmediene endrer seg og bloggere endrer seg.

Føler at dette begynner å bli litt klageblogg etter at jeg også skrev historien om Vitalas og meg. Men denne gangen handler det om Peppes Pizza på Hamar og meg.

På lørdag skulle Ida og jeg kose oss hjemme med pizza. Lage selv eller bestille var valget. Til tross for at Ida lager verdens beste pizza så havnet valget på å bestille ferdig laget denne gangen. Det skulle vi senere angre på.

Det er jo så enkelt å bestille pizza på nett. Et par tastetrykk så er den bestilt. Siden vi bor så nærme Peppes Pizza så reiste vi for å hente pizzaen selv. Det sto at vi kunne hente den etter 20 minutter. Magen romlet og var sulten på pizza.

Bestillingen ble sendt 19:06. Når klokken var 19:26 steg jeg over dørstokken til Peppes Pizza og ble møtt av ei hyggelig jente som ville hjelpe. Hun forsvant ned på kjøkkenet for å sjekke om min pizza var ferdig. Kom tilbake og sa at de hadde det litt travelt i dag og at jeg måtte vente i 5 minutter. Tja, 5 minutter fra eller til gjør vel ingenting tenkte jeg og sa det var greit.

Etter hvert begynte det å samle seg opp med en del andre mennesker som skulle hente pizza de hadde bestilt. De fikk alle samme beskjed. På det meste sto vi 7 mennesker og ventet på pizza. Nå er ikke 7 mennesker så mange, men det er i utgangspunktet 7 for mange når man er lovet at det skal ta 20 minuttter å før maten er ferdig. Og stemingen ble ikke noe spesielt bedre av at det var så mange som måtte vente.

Jeg ble stående i nesten 40 minutter å vente før min pizza var ferdig. Dvs. bare noen minutter fra en hel time fra jeg bestilte pizzaen. De bortforklarte seg med at de hadde mye å gjøre på kjøkkenet den kvelden. Restauranten var nesten tom så de svarte med at de hadde mange utkjøringer den kvelden.

Jo mer amper stemningen ble blant de som sto å ventet jo mer amper ble betjeningen. Det er jo lit rart da. De burde heller beklage at de hadde bommet på kapasiteten eller bare beklage, men i stedet så ble de ansatte sure på oss som sto å ventet på mat vi ikke fikk til lovet tidspunkt.

Det at de som jobber der er mennesker og kan gjøre feil, det kan jeg tilgi. Det at jeg måtte vente lenge på maten, det kan jeg tilgi. Det jeg ikke kan tilgi og som gjør at jeg skriver denne historien i bloggen min er at ca. 10 minutter etter at jeg fikk beskjed om at jeg måtte vente så kom det noen gjester til restaurant, bestilte mat og får servert nøyaktig samme pizza som det jeg har bestilt.

Eneste forskjellen på dems pizza og min er at min skal inn i en pappeske mens dems skal på et brett. De måtte vente i 15-20 minutter mens jeg måtte vente i over 50 minutter på samme pizza. Jeg bestilte først mens de fikk maten først. Det er virkelig dårlig kundebehandling.

Så dette var siste gang jeg kjøper mat hos Peppes Pizza på Hamar.