Bloggplakaten
I de to siste dagene har det gått varmt på Twitter i diskusjonene rundt #bloggplakaten. Og jeg ble dratt med i diskusjonen ved et uhell. Jeg vil med en gang legge til at jeg ikke er en del av diskusjonen som påpeker hensikten med bloggplakaten eller andre ting som folk skriver om bloggplakaten og/eller menneskene bak den.
Først så føler jeg å forklare hva bloggplakaten er. Det er et sett med retningslinjer for bloggere, blogglesere og annonsører i bloggnorge for hvordan man skal holde seg til kommersielle budskap og blogging generelt. Skrevet av Thomas Moen og Rafiq Charania.
I første versjon av bloggplakaten står det en rekke punkter som bloggere, blogglesere og annonsører skal eller må følge.
Jeg likte ikke idéen om at noen fremmede prøver å trykke noen «regler» nedover hodet på meg som blogger ved å skrive hva jeg må og skal gjøre. At noen andre skal formane og diktere hvordan min blogg skal være og hvordan jeg skal skrive og oppføre meg i min egen blogg.
Det er her mitt lille uhell kommer inn i bildet da jeg kommenterte at jeg ikke likte at bloggplakaten inneholder ord som; «må» og «skal». Og at jeg synes disse ble sett på som et sett med regler andre mener jeg må følge.
Når det er sagt, så synes jeg det er fint med et sett retningslinjer som vekker de etiske tankene til bloggere, blogglesere og annonsører før de publiserer noe på internett. Jeg er bare ikke enig i all ordlyd i bloggplakaten slik den fremstår i første versjon.
Jeg mener uavhengig av bloggplakaten eller andre retningslinjer man bør følge en tommelfingerregel: Ikke skriv noe du ikke kan stå for eller svare for. Da klarer jeg meg fint uten bloggplakaten. Det samme gjelder forsåvidt bilder; ikke legg ut bilder som du ikke ønsker andre skal kunne se om mange år.
Det har nå etter at diskusjonen jeg var med i kommet en revidert utgave av bloggplakaten hvor ordlyden er noe anderledes. I motsetning til en rekke andre i twitterverden så tror jeg bloggplakaten kan formes til å bli en god retningslinje for mange bloggere, spesielt førstegangsbloggere og unge bloggere. Thomas og Rafiq skal også ha kudos for at de har hørt på hva andre synes og endret på bloggplakaten.
Til syvende og siste ønsker jeg Thomas og Rafiq lykke til med bloggplakaten. Jeg håper det kan være en levende plakat som endrer seg med tiden ettersom bloggmediene endrer seg og bloggere endrer seg.
